Faktaboks:
Kirsten M. Myklebust reflekterer også over sin praksis, dette er gøy! Kirsten har vært elev siden 2006, og tar pasientversjonen. Pasienthistorier kan være så mangt, vi gjør vår egen vri. Hun har også intervjuet andre elever, der er det mye bra!
Lang erfaring fra mediebransjen gjør at YogaYoga sine lesere får ny innsikt i hva våre elever driver med. Kirsten M. Myklebust skriver for YogaYoga.
Jeg er en av seniorene på Yogayoga i Stavanger. Vi har et langvarig forhold og om ikke annet så “har jeg regulariteten”, for det har Bodil, daglig leder og min lærer, sagt.
Regularitet er positivt ment, og betyr at jeg gjør yoga jevnt og trutt, både her og der. Også der hvor praksisen kan virke litt rar, men det skjønner jeg ikke før etterpå, noe som denne historien viser.
Alt startet med et bomkjøp i fjor.
To digre stoler som jeg trodde kunne stå ute. Jeg var vilt begeistret i ca. en dag før sannheten gikk opp for meg, klumpete og jippi – tålte ikke regn. Først prøvde jeg å pushe dem på diverse venninner, som alle takket nei, før Finn var neste stopp.
Jeg hadde knapt lagt ut annonsen, før en kjøper meldte seg.
Jeg gikk rett på, og ble så rundlurt at jeg rødmer ennå.
Vedkommende kjøpte et cruise for to i Karibien før jeg fikk sperret kortet. Deretter gjenstod mye arbeid, anger og selvbebreidelser, pluss politianmeldelse.
Siden jeg drar på årene, er ikke hukommelsen som før. Men jeg husker dette slik:
Nettsvindel skulle tas fatt i,
og på politi.no var det nå en egen side for å beskrive egne dumheter som deretter skulle sendes inn. Pluss levere en skriftlig versjon til nærmeste politikammer.
Yogastillinger her mens Kirsten ventet på å anmelde svindel.
Etter svindelflausen var jeg opptatt av å følge instruksjonene til punkt og prikke.
At det var lørdag ettermiddag, så jeg stort på.
At det var stengt, brydde jeg meg ikke noe om.
De jobber jo 24/7 og det var en ringeklokke på veggen på Stavanger politikammer. Jeg forstod det slik at jeg ville bli hentet, få levert anmeldelsen og mission completed.
Tross alt, jeg representerte jo et nytt satsingsområde, offer for nettsvindel.
Jeg satte meg ned på en benk utenfor politikammeret og ventet. Og ventet.
Tiden gikk, og siden jeg har regulariteten, og nå hører jeg at Bodil også sier kontinuiteten, tenkte jeg at jeg kunne gjøre noen armøvelser mens jeg ventet.
Noen på yogaen utgjør en ramlegjeng hvor jeg nærmest er æresmedlem.
Mitt siste brudd var i april 2024, venstre overarm og heia meg som er keivhendt. Jeg skulle bare male litt, ramlet ned en mur, og det var så sykt vondt at til og med Bodil syntes synd på meg.
Noe som gjorde sterkt inntrykk på opptil flere av mine medyogier. En senior-yogi fra Mandal spurte med respekt i stemmen “gjorde hun virkelig det, da må det ha vært fryktelig». Svaret på det er fortsatt jepp og ja.
Problemet med å være en ramler er at du må trene deg opp igjen. Om igjen og om igjen, selv om du er møkklei.
Men siden jeg har kontinuiteten og regulariteten, så satte jeg i gang med de faste arm- og skulderøvelsene utenfor politikammeret. Jeg dro på med noen stående stillinger også, for tiden gikk og ingen kom ut.
Fra en gang Kirsten (i rosa) gjorde yoga på YogaYoga
Til gjengjeld kom omsider en svær politibil inn på parkeringsplassen med to kvinnelige politibetjenter. Den ene kom ut, så forskende på meg og spurte om hun kunne hjelpe med noe.
Det kunne hun jo. Jeg fortalte om svindel, anmeldelse og dokumentasjon som skulle leveres til nærmeste politikammer. Viste nettsiden om nettsvindel og hun kom fram til at jeg var for tidlig ute, og at siden ikke var helt oppe og gikk ennå med all funksjonalitet. Hun så på meg, jeg så på henne, og vi ble enige om at jeg måtte gå med uforrettet sak. Hun satte seg inn i politibilen igjen, oppdaterte en eller annen, lo litt, og kjørte igjen.
Da skjønte jeg det. Så overvåkingskameraet på veggen, og forstod at de som satt inne på vakt hadde sett meg hele tiden.
Diagnose: Eldre kvinne gjør rare bevegelser utenfor politikammeret, antakelig koko og temmelig bortreist – slipper ikke inn,
men må sjekkes ut og Livskrisehjelpen neste.
Jeg lo sjøl også. De kunne jo ikke vite at jeg både har regulariteten og kontinuiteten, og hører hjemme i ramlegjengen på YogaYoga.
Jeg pakket sammen, og gikk hjem. Ferdig med dagens øvelser og en erfaring rikere: Du gjør ikke yogaøvelser alene utenfor politikammeret en lørdag ettermiddag. I tilfelle du hadde tenkt på det. Jeg fikk for øvrig pengene mine tilbake også etterhvert, minus 400 kroner i egenandel. Pluss for at jeg bidro til litt underholdning for de som var på vakt.
Det meste ordner seg altså, med regularitet og kontinuitet.
Hvordan trene seg opp igjen etter brudd i overarmen?
Bodil
Jeg får være generell siden det er vanskelig å huske spesielt når Kirsten har knekt noe, siden det har skjedd en del ganger. For å si det slik: Kirsten har gjort meg til en bedre lærer med mange erfaringer rikere!
Og jeg er generell siden ingen armer er like, og ingen yoga-erfaringer er like.
Når en føler seg ok, mener jeg at en kan begynne på yoga igjen. Enten det er dagen etter, eller etter noen uker. Du har fått øvelser og opptrening fra fysioterapeut for brudd i arm som jeg forutsetter at du gjør.
Du kan komme på yoga før armen er bra!
Dette er overraskende for mange folk. Men det er sant. Man trenger ikke bruke armen på yoga. Man han ha armene hengende ned, man kan ha hendene i hoftene – og aller mest – vi tilpasser og gir egne øvelser til den det gjelder.
Det er utrolig verdifullt å komme i gang med yogapraksisen, slik at resten av kroppen ikke står for forfall.
Mye av kroppen har fremdeles godt av yogaen. Og kroppen jobber nok hardt med å fikse seg selv (les armen), og da er det fint at kroppen får stresse ned med tilpassede øvelser. Når armen blir bedre, går vi gradvis til verks med å bruke den. Vi må både stabilisere mobilitet og styrke. Og da er det fint når vi som lærere kjenner dere fra før,
for ingen elever er like. Det er jo også det som gjør det så gøy å undervise!
Vi ønsker at du skal unngå sekundær-problemer, som vondt i rygg, skuldre, nakke, hofter osv. Dette kan vi!
